Om språkreiser og japanske guder

• 

• 

I forrige uke trykte Klassekampen dette fine essayet av Reidun Røe om hennes språkreise inn i det tyske språket, som samtidig ble en oppdagelsesferd i morsmålet. Som kjentkvinne på ferden valgte hun den japanske poeten og forfatteren Yoko Tawada, mest kjent i Norge for essaysamlingen «Talisman; Forvandlinger» og diktsamlingen «Men mandarinane må vi få røva i kveld». Sammen med Tawada fryder Røe seg over underligheten i det fremmede språket, som samtidig får henne til å gjenoppdage sammenhenger i morsmålet hun hittil har tatt for gitt. Eller som hun skriver om Tawadas møte med Tyskland: «Da Tawada for første gang i München hørte hilsenen ‘Gruß Gott!’ spurte hun seg spontant om hvilken Gud hun skulle hilse. Det finnes omtrent åtte milliarder guder i Japan, men ikke en eneste grammatisk artikkel.» (Røe tenker her antakelig på uttrykket 八百万神 – yaoyorozu no kami – som brukes for å omtale alle de mangfoldige guder i det japanske panteon. Bokstavelig betyr det strengt tatt åtte «millioner» og ikke «milliarder», men det er uansett mange! Visste du forresten at man i samme betydning også har uttrykkene 八十神 – yasogami = 80 guder , 八十万神 – yasoyorozu no kami = 800 000 guder og 千万神 – chiyorozu no kami = 10 millioner guder? Som man ser, er det eksakte antallet guder gjenstand omgitt av en viss uklarhet, også i det japanske språket …) Visste du forresten også at Yoko Tawadas roman «Sendebudet» (Kentōshi) i disse dager kommer ut på norsk? Romanen, som er skrevet i kjølvannet av atomkatastrofen i Fukushima, bygger videre på premisset fra fortellingen «De udødeliges øy» (gjengitt i antologien «Knakketiknakk»), og beskriver et fremtidig Japan der de eldre blir stadig friskere mens de unge blir stadig sykere. Romanen, som utgis på norsk av Solum Bokvennen, er full av tawadask ordlek, og er i likhet med «De udødeliges øy» oversatt fra japansk av Tara Ishizuka Hassel.