NRK har i det siste skrevet om sæddonasjon, og særlig om problemene med anonym donasjon, som var praksis fram til 2005. For alle interesserte anbefales Mieko Kawakamis roman Natsus somre, hvor hun tar opp mange av de samme problemstillingene fra et japansk perspektiv. Hovedpersonen Natsuko ønsker å få barn uten partner, men i Japan tilbys fortsatt ikke sæddonasjon til enslige kvinner. Dermed tvinges kvinner som Natsuko til å henvende seg enten til utenlandske sædbanker eller til private sæddonorer med uklare motiver. Samtidig kjemper Natsuko med usikkerheten: Er det riktig å sette et barn til verden uten en far? Vil hun kunne ta seg av barnet alene?

I jakten på svar blir hun kjent med Aizawa, en mann som først i voksen alder fikk vite at han i virkeligheten er donorunnfanget. Da var faren som oppfostret ham, allerede død, og den biologiske faren er umulig å spore opp. Han sitter igjen med følelsen av å mangle en viktig brikke i livet sitt, eller som han selv sier: «Det føltes som om jeg aldri vil kunne vite hvem jeg er, før jeg får møte den biologiske faren min – eller, jeg vet jo ikke engang om han lever, så i det minste før jeg finner ut hvem han var.»

Med klokhet og følsomhet undersøker Kawakami ulike sider av fenomenet. Er det slik, som mange i det japanske samfunnet mener, at barnet automatisk får det bedre av å ha en far? Er det å være donorunnfanget av en enslig mor verre enn alle de andre måtene man kan vokse opp uten far på? Eller er det hemmeligholdet som er skadelig?

Natsus somre anbefales varmt til alle som er interessert i denne problemstillingen – og til alle som bare ønsker å lese en klok, varm og tidvis morsom bok om å være kvinne i Japan – eller rett og slett bare om livet.